Som hovedregel kan alkohol skade fosteret i alle faser av svangerskapet. Dersom dette skjer, må barnet leve med skadene resten av livet. Skadene kan forhindres ved at mor lar være å drikke alkohol når hun er gravid.
Alkohol løses lett i vann og påvirker alt vannholdig kroppsvev. Fosteret får derfor samme promille som mor. Alkohol kan påvirke fosterets hjerne under hele svangerskapet.
Helsedirektoratet anbefaler at kvinner unngår alkohol fra de planlegger graviditet til barnet er født. Risikoen for fosterskader er til stede både i begynnelsen og under hele svangerskapet. I ammeperioden bør kvinnen være forsiktig med alkohol, fordi alkohol går over i morsmelken.
Alkohol kan skade fosteret. Inntak sent i svangerskapet kan være like skadelig som tidlig. Det er usikkert om det finnes en nedre, ”sikker” grense for skader på fosteret. Gravide anbefales total avholdenhet fra alkohol. Hvis den gravide inntar alkohol under svangerskapet, kan barnet bli født med såkalt føtalt alkoholsyndrom. Disse barna har hjerneskader og misdannelser.
For om lag 30 år siden ble begrepet føtalt alkoholsyndrom (FAS) etablert. Det innebærer at barnet kan ha spesielle ansiktstrekk, nedsatt vekst, nedsatt IQ, redusert konsentrasjonsevne med ADHD-lignende symptomer, problemer i samhandling med andre, samt atferdsproblemer. FAS er knyttet til alkoholinntak hos mor. Hvis barnet ikke har de spesielle ansiktstrekkene, men mye av de andre problemene, og mor har brukt alkohol i svangerskapet, kalles det føtale alkoholeffekter; FAE. Hos begge gruppene kan det ved hjelp av moderne billedteknikker (MR) påvises forandringer i hjernen. Nå viser altså ny forskning at barn kan få skader av alkohol uten at de har FAS eller tydelige FAE-kjennetegn.