Promille.no

Meny
Forside
Fakta om alkohol
Fakta om promille
Promillekalkulator
Bakrus
Promillegrenser
Kalorier og alkohol
Gravid og alkohol
Legemidler og alkohol
Promillekjøring
Alkoholisme

Promillekjøring

Rus og bilkjøring hører ikke sammen. Undersøkelser fra en rekke land viser at ulykkesrisikoen ved motorvognkjøring øker selv med nokså lav alkoholpåvirkning hos føreren, og at den stiger bratt med påvirkningens grad. Norge var det første landet som innførte fast promillegrense i 1936.

Promillekjøring i Norge

Promillekjøring (fyllekjøring) er om du fører en motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 0,2 promille. Dette medfører vanligvis tap av førerkort (for en periode), bot og fengsel (ved høy promille). I tillegg kommer eventuelt erstatningsansvar for skade på personer eller eiendom (ingen forsikring gjelder dersom det påvises at man kjørte i beruset tilstand da ulykken skjedde).

Generell straff ved promillekjøring

Ved utmåling av straffen tas særlig hensyn til graden av påvirkning og hvilke farer kjøringen har medført. Også dine personlige forhold kan komme inn og påvirke domsresultatet i positiv eller negativ retning.
Les om noen promillesaker og utmålt straff her (Adressa.no)

Promille Bot Fengsel Inndragelse førerkort
0,2-0,5‰ 1 ½ månedslønn *1 Vanligvis ikke Vanligvis ikke (maks ett år)
0,5-1,2‰ 1 ½ månedslønn *1 Ubetinget/betinget fengsel (normalt betinget) Minst ett år
Over 1,2‰ 1 ½ månedslønn *1 Ubetinget fengsel (minst 21 dager) *2 Vanligvis 2-5 år
*1 For mange med lav inntekt og svært høye utgifter, barn, høy gjeld etc. kan det likevel være muligheter for å fravike utgangspunktet om en bot på halvannen måneds bruttolønn og få en redusert bot.
*2 Er du i en spesiell situasjon kan det imidlertid gjøres unntak, og det er nå i stadig flere saker mulig å sone hjemme med elektronisk lenke.

Straffenivå kan endres. Sist oppdatert mars 2015.

Utdrag fra vegtrafikkloven

§ 22. Alkoholpåvirkning av motorvognfører.
Ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol (ikke edru) i forhold til bestemmelsene i denne lov. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff.
Fører av motorvogn må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timer etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.

§ 22a. Alkotest, utåndingsprøve, blodprøve.
Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av motorvognfører når:

  1. det er grunn til å tro at han har overtrådt bestemmelsene i § 22,
  2. det er grunn til å tro at han har overtrådt andre bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov, og departementet har bestemt at overtredelsen kan ha slik virkning,
  3. han med eller uten egen skyld er innblandet i trafikkuhell, eller
  4. han er blitt stanset i trafikkontroll.
Dersom resultatet av alkotesten eller andre forhold gir grunn til å tro at fører av motorvogn har overtrådt bestemmelsene i § 22, kan politiet fremstille ham for utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til alkotest.
Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve kan tas av lege, offentlig godkjent sykepleier eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.

Kilder / Les mer: